- Nice pagdi!

Amritsar er bare en syv timer lang busstur unna Dharamsala. Hvis du er heldig. Sikhenes hovedstad er en støyende og trang by i Punjabregionen. Gatebildet domineres av fryktløse sikher med turban og scooter. Hvis ikke hornet ble oppfunnet i India er det i hvert fall her man har funnet mest nytte for det. Det er to viktige grunner til å reise til Amritsar. Den hysteriske grenseseremonien på grensa til Pakistan, og sikhenes gyldne tempel.

Vi tar turen til grensa allerede første kvelden. En rickshaw-mann på gata kunne tilby oss turen for en tredjedel av hva hotellbestyreren kunne. Slikt blir vi i godt humør av, og putrer i sikksakk gjennom trafikken.

Grenseseremonien mellom India og Pakistan er et prakteksempel på nøye innøvd galskap. Hver kveld fyller 2 – 3 tusen indere tribunene. De stivpyntede og nesten 2 meter høye grensevaktene har sitt fulle hyre med å få hordene til å sitte stille. På den andre siden av grensen er det satt opp liknende tribuner, ikke på langt nær så mange pakistanere har tatt seg tid til å følge den oppstyltede flaggseremonien denne kvelden. En fyr med mikrofon pisker opp stemningen.

- Hindustan sindabad! Hindustan sindabad!

Folkemengden eksploderer da noen unge gutter med indisk flagg løper frem og tilbake foran tribunene. Det hele en mektig demonstrasjon av indisk nasjonalisme. Innimellom høres spede forsøk på å ta igjen fra Pakistansk side, men tilskuermengden er ynkelig liten. En gruppe menn begynner plutselig å danse frenetisk foran tribunene. Folk jubler og klapper, før de blir avbrutt av noen minuttlange hyl fra grensevaktene. De beste av hva det indiske forsvaret klarte å oppdrive settes nå i bevegelse. Solen er på vei ned, det haster med å fire flagget. Med digre, raske og overdrevne bevegelser stormer de mot grenselinjen, stopper plutselig og klasker fotsålene i asfalten. Folkemengden jubler. Den indiske forestillingen slår den pakistanske langt ned i støvlene. Nøye koreografert og helt på likt fires både det indiske og det pakistanske flagget. Jernporten lukkes, showet er over. På tide å gå hjem.

Et besøk i sikhenes gylne tempel i Amritsar krever et tildekt hode. Morgan mener at skal man først dekke til hodet bør man gjøre det skikkelig, han bestemmer seg for å gå til anskaffelse av turban. En rød en. En ekte sikh får egentlig ikke lov til å klippe håret, derfor vikler de i stedet fem meter med tøy rundt hodet for å holde alt håret på plass. Morgan har ikke noe hår, men går for turban likevel. 15 minutter senere er turbanen surret til issen.

- Nice pagdi!

Det gylne tempel er sikhismens helligste tempel og et pilgrimsmål for sikher fra hele verden. Tempelet er bygget på en plass som var kjent for sitt rene og gode vann. Like rent er ikke vannet i dag, men det stopper likevel ikke sikhene å bløtlegge sitt klamme legeme. Midt i dammen ligger selve tempelet. Kuppelen er formet som en lotusblomst og sies å være dekket av over 100 kilo gull.

Det siste vi gjør i Amritsar er å bestille oss to vaskekte punjabdrakter hos den lokale skredderen. Arbeidet tar hele dagen, men koster bare 100 kroner. Med skinnende hvite punjabdrakter på oss går vi på restaurant og spiser middag. Neste dag venter toget til Agra.