Asfalt er en velsignelse, en velsignelse våre rygger bare får glede av et fåtall ganger på våre bilturer i Tibet. Etter to dager med hårnålssvinger er landskapet like spektakulært, men for vår stakkers 4WD er det nå bare et spørsmål om tid. På vei tilbake fra Base Camp går det galt. Klank! Et drag av uro brer seg over ansiktet på var tibetanske sjåfør. Svingene ned fra det 5200 meter høye Pang La-passet var for mye for fjæringen på høyre bakhjul. Vi tar tid og en grønn stropp til hjelp, etter 20 minutter halter vi ned fra fjellet.
Tiden er nå inne for å si adjø til våre venner fra Australia. Mens de fortsetter videre mot Lhasa må vi reise videre på egenhånd til Zangmu, grensebyen til Nepal. Vi blir satt av i den noe avsidesliggende byen Shegar med løfter om at det kommer en buss om to timer. Etter tre timer viser det seg at det ikke skjer noe særlig i Sh
egar. Ingen buss kom forbi, faktisk kom ikke så mye forbi i det hele tatt. Til slutt blir vi reddet vekk av to kinesere som skal til Zangmu som vi. De snakker ikke engelsk, men vi får sitte på.Mellom oss og Zangmu ligger Himalaya og flere fjelloverganger på over 5000 meter. Sivilisasjonens siste skanse heter Tingri, ti minutter senere er det slutt på asfalten og 20 minutter etter det var slutt på asfalten er det slutt på kinesernes bil. Klank! Denne gangen er det fjæringen på venstre bakhjul som ryker. Vi halter tilbake til Tingri, noe bekymret, men tross alt glade for at bilen ikke gikk i stykker langt inne på fjellet.
Tilbake i Tingri finner vi raskt en som vil ta oss til Zangmu, men han har problemer med en punktering og får bakhjulet fikset hos den lokale dekkreparatøren. Etter bare en halvtime er vi på vei over Himalaya.
En liten film fra grensebyen Zangmu. Mellom Kina og Nepal klorer byen seg fast til fjellsiden. En eneste lang tarm av vei og bygninger som en slange i fjellsiden. Vi tok en biltur for å beskue den spektakulere veien i dagslys:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar